
Et typisk garnnøste har hatt denne reisen; fra sauer i et stort "industribruk" i Australia blir ullen fraktet til Kina, der den spinnes, så farges den i Italia, før den blir spolt om på salgsnøster i Norge og endelig kan sendes til din nærmeste butikk. I beste fall! Eller verre, for å spare noen øre ekstra. Hvorfor er ikke dette bra da?
- Industriproduksjonen av sau i Australia er klimafiendtlig, både med tanke på lokale planter og utslipp til luft.
- Lange transportetapper fører til mye forurensende utslipp
- Flere av stoppene blir gjort på fabrikker som har helt andre forhold for de ansatte enn det vi ville akseptert. Kan jo nevne; kjemikaliebruk, HMS, arbeidstid, lønn, rettigheter osv.
- Ufølsom masseproduksjon kan aldri oppnå samme kvalitet som håndarbeid og småproduksjon.
Derfor ønsker jeg å fokusere på kortreiste fibere, fra sauer som bidrar positivt i landskapet, og der vi kan sørge for skikkelige arbeidsforhold for alle som er involvert. Både hos oss og underleverandørene. Det er jo også bra i seg selv at norske ressurser (ullfibere) blir brukt lokalt.
I Norge sendes mellom 70 – 80% av rå-ulla til utlandet. Dette blir for eksempel brukt til vegg til vegg tepper på engelske toaletter eller lensesystemer for oljeutslipp. Dette synes jeg er hårreisende - her kaster vi bort en fantastisk råvare!
Det som kjennetegner norsk ull er først og fremst:
- Spenstig → Gir klær som holder fasongen og nupper mindre
- Slitesterk → Klærne går ikke i stykker
- Glansfull → Fargene synes bedre
- Svanemerket
- Bedre varmeegenskaper, både med tanke på å holde på varmen og transportere ut fukt
- Kortreist
- Miljøvennelig