
Hun har vokst opp på et lite gårdsbruk på Hurum og fikk fra hun var 11 år lov til å hjelpe til med lamming på nabogården. “Min første lønning var to små lam forteller hun stolt og med kjærlighet til dyrene. Livet på gård har lært henne verdien av hardt og ærlig arbeid. Ingenting kommer av seg selv. Kvalitet må jobbes for.
Det tok lang tid før hun igjen fikk jobbe med sau igjen. Denne gangen var det noe ganske annet nemlig innkjøp og salg av garn i Norge. Hun la fort merke til at det ikke er mye rent norsk garn som selges i garnbutikkene. Det meste importeres fra den andre siden av verden, og tar kanskje noen mellomstopp før Norge. Det berørte henne at den norske bonden og den fine norske saueullen ikke ble nok verdsatt i strikkemiljøene.
Pernille, har som mange andre kjørt mye rundt med familien i det fantastiske norske landskapet. En dag kjørte de forbi en stor gård med alpakka. “Tenk om vi kunne lage garn av norsk ull”, utbryter hun begeistret. “Et lite lokalt spinneri der vi kan blande håndverk med virkelige eksklusive fiber? Ideen var født og det fulgte måneder ( år.. ) med budsjettering, søken etter spinnerimaskiner, lokaler og å utvikling av konseptet. Estland, Italia og Kina, pluss norske bønder, Norilia og spinnerier måtte besøkes og søknader måtte skrives. (les mer om drømmen hennes her)
Januar 2019: To do or not to do? Heldigvis for deg og meg; Pernille hopper utfor stupet, setter huset i pant og legger inn bestillinger på altfor dyre maskiner. Kan 20 tonn stål og 1 million små karde-nåler virkelig oppfylle drømmer? Et lite år etterpå var alt på plass og glitrende garn begynte å komme ut i enden.
Vi nevnte at Pernille er høyt og lavt, det er ikke en overdrivelse. Rå-ullen må hentes høyt over bakken, for plassen under er brukt til et lite vaskeri. I neste øyeblikk må det renses under kardemaskinene, der de groveste ull-fiberne faller ned og blir sortert vekk. Ellers kan du finne henne foran selve spinnemaskinen med et strengt blikk for ujevnheter i garnet eller over fargebadene der de fineste farger blir blandet. Dagene i Oslo Mikrospinneri er aldri like. Det kreves tid til å følge opp alle kundene, og innimellom her, skal også neste kolleksjon designes og fargekartet må bestemmes.
Pernilles tre små barn er stadig med på fabrikken på ettermiddagene. Hun "skal jo bare" noe. Her kan de selv bli inspirert, om det skulle være å bli "kjoledesigner" for eldste datter på 8 eller "masse masiner" for lille gutten på 2 og et halvt år. Her lærer de også verdien av kortreiste produkter ved å møte bøndene som kommer med ull-leveransen. Det at produksjonen er kortreist og miljøvennlig, gleder naturligvis den lille miljøbevisste krigeren på 8 år stort. Selv om hun ikke forstår kjemi enda, så er hun nok også glad for de skånsomme vaskemidlene som brukes.
En liten hemmelighet er at Pernille egentlig er høyt utdannet innen utøvende musikk, elsker musikk og jobber også som musikkpedagog ved Barratt Due. Gehøret kommer godt med i spinneriet. Hun er den som først hører om maskinene har noe ustemt.
Gleden ved arbeidet i spinneriet lyser av Pernille og smitter fort over på de som møter henne på sin vei. Tenk at ull og garn kan være så spennende! Tenk at vi her skaper gull av de fjøsluktende skitne ullfellene som kommer inn!
Lurer du på noe mer, ta kontakt😉
Da spinneriet begynte å gå sakte men sikkert slik Pernille drømte om, ble livet hennes snudd på hodet etter en arbeidsulykke, hvor hun mistet sin høyre hånd. Spinneriet var det få som turte å nevne, og mange ble svært overrasket over å se nye innlegg på Instagram og høre om nye strikkeoppskrifter som kvernet i hodet hennes, mens hun lå på sykehuset.
Pernille har et enormt pågangsmot, en positiv energi og styrke som er beundringsverdig. Den store drømmen gir hun ikke opp, og vi heier på henne og det fantastiske arbeid hun gjør! En ting er sikkert; eventyrlig garn, laget med mer kjærlighet og engasjement skal man lete lenge etter!

Skrevet av: Johannes Ottersen & Lise Volent
Foto: Håkon Halgrimsen