Store sekker med skitten, men velsortert ull kommer til spinneriet, og er klar til å begynne vandringen til å bli garn. Først veies det til riktig mengde som skal vaskes per maskin. Det blir brukt en effektiv såpe som bevarer fettlaget i ulla, samt fjerner skitt og møkk. Ren ull fordeles utover hønsenettingen i tørkeskapet, og blir der til det tørker.
Maskinene står på rader i lokalet hvor de mates i den ene enden, og sender ulla ut i den andre enden der en ny maskin venter for å ta med ulla til neste rad, videre i prosessen.
Første maskinen er en åpner og kardemaskin. Råulla blir sendt inn i den ene enden, og korte og grove hår, gress, og møkkrester blir sortert ut. Et teppe av luftig og myk ull samles som et ullhav på den andre siden. Noen ulltyper må gjennom denne maskinen flere ganger, og attpåtil gjennom en liknende maskin etterpå, mens de fleste andre kan gå rett til «dofferen».
Dofferen gjør ullskyene til en lang sammenhengende pølse. For å gjøre det veies det og fordeles jevnt på en mater før det sendes gjennom en flere tonns sylinder hvor det kommer ut som en evig lang pølse på den andre. Her blir de siste grove hårene sortert ut, og ulla vi ender opp med er enda mykere enn den fine ulla som ble sendt inn.
Når ulla henger sammen på denne måten er vi godt på vei. Flere pølser blir sendt gjennom kammemaskinen samtidig for å danne èn litt tynnere pølse. Dette gjøres for å kamme fiberne i samme retning, og få ulla til å henge bedre sammen. Sluttresultatet på garnet blir mye mykere av dette, og man unngår unødvendig kløe. Her må man passe godt på vel og merke, for pølsa kan ofte ryke hvis ulla blir for statisk eller man blir litt for ivrig med antistatisk-flaska. Det er ikke alltid lett å si hvorfor det ikke går, men vi kaller bare denne maskinen «moody». Her kjøres ulla gjennom flere ganger før den sendes videre til spinnemaskinen.
Felles for «moody» og spinnemaskinen er at luftfuktigheten er en sentral faktor for om ulla ryker eller ikke. Luftfuktere står stort sett på hele dagen, og det skal ikke mer til enn at garasjeporten inn til låven står åpen noen minutter før man må skru ned hastigheten på maskinene.
I spinnemaskinen blir de luftige pølsene strukket og spunnet rundt seg selv til en tynn tynn tråd. Tråden snurres på en «cone», hvor den gjerne kan hvile en stund. Her er vårt første garn ferdig- LilleOslo, som er en éntråds garntype, er klar til å hespes opp og evt farges.
Tykkere garn består gjerne av flere av disse trådene. Da tvinnes ønsket antall tråder sammen på nye cone’s. Her endrer vi bare innstillingene på spinnemaskinen, og henter hjelp fra et annet stativ for å holde styr på alle cone’sene som skal tvinnes sammen. Ettersom timene går fylles nye cones med flertråds garn, og du kan begynne å tenke på hvilket mønster du skal strikke neste gang.
Nå mangler det bare å hespe opp garnet til hesper som tvinnes klare til sending. Hvis ikke du vil ha en farge fra Oslo Mikrospinneri’s palett. Da festes det fargetråder på hver hespe før det bløtlegges i en stor balje. Gassbrenneren skrus på og vannet i krabbegryten varmes opp. Fargepulver veies med omhu, og blandes i krabbegryten. Her kan det være plass til rundt 20 nøster i hver batch, som får trekke til seg farge. Hespene skylles godt før de henges til tørk. Nå er garnet helt ferdig, og etikettene kan settes på før de pakkes ned og sendes ut fra spinneriet.
